Gründerlivet sett fra innsiden
Det er lett å romantisere det å starte bedrift. Det høres enkelt ut: Start et aksjeselskap, ha en visjon, og tjene masse penger. Men i praksis er det en av de mest krevende reiseformene man kan legge ut på – særlig hvis målet ikke bare er å “starte noe”, men å skape en bærekraftig virksomhet du faktisk kan leve av er mere komplekst og tidkrevende prosess.
De fleste starter ikke med en plan – men med et behov
De fleste som starter en bedrift gjør det ikke fordi de har skrevet en grundig forretningsplan, gjennomført markedsanalyse og snakket med 20 selskaper som har signert intensjonsavtaler. De fleste starter fordi de jobber i en bransje og ser et behov – et produkt som mangler, en tjeneste som kunne vært gjort bedre, raskere eller mer presist.
Det starter med en idé, et hull i markedet – og så bygger man noe.
Men det er først når man får sin første kunde at man i det hele tatt kan begynne å snakke om at man har en forretningsmodell. Den ene kunden som gir deg tilbakemelding, som betaler noe, som gjør det hele ekte. Før det er alt teori.
“Hva koster det?” vs. “Hva kan jeg ta betalt?”
Mange gründere tror at prisen bestemmes ut fra konkurransen og egne kostnader. Men i praksis handler det minst like mye om posisjon, tillit og referanser.
La oss si du har 100 kroner i kostnader per enhet. Og konkurrenten tar 500 kroner. Mange tenker da: “Jeg kan ta 600 kroner og tjene godt.” Men det stemmer sjelden. For uten referanser, uten merkevare og uten tillit, må du kanskje ta 300–400 kroner for å i det hele tatt få solgt noe. Det handler ikke bare om produktet – det handler om markedets oppfatning av deg.
Du må bygge tillit først. Det koster tid og krever tålmodighet, spesielt hvis du i tillegg skal dekke utgifter til markedsføring – som lett blir en ukontrollert kostnad uten riktig struktur.
“To produkter er nok” – en vanlig felle
Mange tror at én eller to gode produkter eller tjenester er alt som skal til. Men det gir sjelden løpende og forutsigbar inntekt – og det er nettopp det du trenger for å leve av det.
Du må utvikle:
- Produkter/tjenester med gjentakende inntekter (abonnement, medlemskap, serviceavtaler)
- Et salgssystem med ansatte eller partnere
- Leveransemodeller som ikke krever at du gjør alt selv
Først da har du flyttet deg fra å være selvstendig til å drive en virksomhet.
Business starter først når banken sier ja
Jeg pleier å si: Du har egentlig ikke en business før du får innvilget et lån i banken – som du også klarer å betjene over 2–3 år.
Hvorfor? Fordi banken ikke låner deg penger på idé. De låner deg penger på omsetning, kontantstrøm og struktur. Og fordi det er en test på om det du bygger tåler virkeligheten, ikke bare entusiasmen.
Skattesystemet hemmer vekst – arbeidsgiveravgiften som flaskehals
Etter å ha gjort alt dette, er det ekstra krevende at store deler av overskuddet forsvinner i skatter og avgifter. Arbeidsgiveravgiften fremstår for mange som direkte veksthemmende.
Et forenklet regnestykke:
- Omsetning: 100 kr
- Lønnskostnader: 50 kr
- Arbeidsgiveravgift (14,1 %): 7,05 kr
- Sosiale kostnader/forsikringer: ca. 5 kr
- Totalkostnad per ansatt per 100 kr omsetning: ~62 kr
Hvis avgiften ble halvert eller fjernet, kunne mange bedrifter med 5 MNOK i økt omsetning ansatt én til to ekstra personer – med samme margin og risiko.
Total skattetrykk over 45 % hemmer ekspansjon. Vekst fremmes best med nivåer mellom 30–45 %.
Eksempel fra restaurantbransjen
Som rådgiver i restaurant- og serveringsmarkedet fra 2000 til 2007, så jeg et tydelig mønster:
- En restaurant med 5 MNOK i omsetning hadde ofte 6–7 ansatte og 1–2 MNOK i overskudd.
- Fra 5 til 10 MNOK økte ikke bemanningsbehovet, men marginene ble svakere.
- Fra 15 til 25 MNOK måtte bemanningen dobles – men overskudd uteble ofte mellom 8 og 15 MNOK.
- Julesesongen avgjorde mye. Restauranter med uteservering hadde tryggere omsetningsgrunnlag på sommeren.
Dette viser hvor sårbar vekstkurven er – og hvor krevende det er når man skattlegges hardt før kontantstrømmen er stabil.
Markedsføringsfellen
Da jeg var medeier i iutstyr.no, økte vi omsetningen fra 350 000 til 2,6 MNOK pr måned på få måneder:
- 50 000 kr fast på Google Ads
- 20 000 kr på Facebook og Finn.no
- Kampanjer mot både nye og populære produkter
- Innkjøp basert på reell trafikk og ordredata
- Over 35 000 kunder og 70 ordre om dagen
- Snittordre: ca. 500 kr
Produktene var enkle: mobildeksler (100–200 kr), ladere, holdere, headset. Hemmeligheten?
Bredde og relevans: alltid noe til din mobil. Vi sa: «Hvorfor ikke handle alt hos oss – til en rimeligere penge?»
Og det virket. Men det krevde struktur og overvåkning.
Samtidig møtte jeg andre – som en konkurrent til Finn.no – som brukte 1,5 MNOK på fem måneder og fikk 100 betalende kunder. Det ble 350 totalt. De hadde ikke målt riktig, ikke forstått konverteringskostnad.
Moral: Markedsføring uten styring er farlig dyrt.
Tommys’s Konklusjon
Å bygge en virksomhet man kan leve av handler ikke om flaks eller motivasjon alene. Det handler om struktur, gjentakelse, og utholdenhet. Men også om å ha systemer rundt seg som ikke straffer den som tør.
Vi trenger:
- Et skattesystem som belønner dem som ansetter
- Rammer som fremmer skalering, ikke bremser den
- Et NAV-system som forstår gründere og små aktører
Først da kan Norge være et gründervennlig land – i praksis.
Spørsmål til deg som leser:
Hva hindrer deg fra å bygge virksomheten du drømmer om?
Hvordan ville det sett ut hvis systemet jobbet med deg – og ikke mot deg?
Vi i Andersen Nexus Solutions tilbyr profesjonell bistand ved utvikling, kjøp og salg av selskaper og virksomheter. Gjennom vårt omfattende tverrfaglige nettverk kan vi koble deg med de rette partnerne, gi strategisk rådgivning og sikre en trygg og effektiv gjennomføringsprosess.
Videre Lesning
Lenkeoversikt:
Kilde: Informasjon basert på generell kunnskap frem til juni 2025 og personlige erfaringer fra Tommy Sandvin.
#grunderliv #bedriftsbygging #skattogvekst #markedsforing #smabedrifter #SMB #B2B #B2M
