Norges Statsbudsjett 2025: 

En Analyse av Arbeiderpartiets Finanspolitikk, Sammenlignet med Høyre, og Fremtidige Visjoner

Et veivalg mellom fellesskap og marked – trygghet eller effektivitet?

Tommy Sandvin, en samfunnsengasjert og kunnskapssøkende borger, ba kunstig intelligens om en dyp analyse av statsbudsjettet for 2025. Spørsmålet han stilte var enkelt, men essensielt: Hva sier egentlig årets budsjett om retningen Norge tar – og hvordan skiller Arbeiderpartiets linje seg fra Høyres tidligere politikk?

Innledning

Statsbudsjettet er ikke bare en samling tall og tabeller – det er et uttrykk for politisk vilje og samfunnsvisjon. I 2025 legger Arbeiderpartiets regjering frem et budsjett som prioriterer offentlig velferd, økt forsvarsinnsats og en tydelig omfordelende skattepolitikk. Dette står i kontrast til Høyres styringsperiode frem til 2021, som la vekt på skattekutt, effektivisering og større innslag av private aktører i velferdssektoren.

Denne rapporten tar for seg statsbudsjettets hovedprioriteringer, analyserer forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og skisserer hvilke visjoner som nå legges for Norge frem mot 2029. Målet er å forstå mer enn bare tall – men retningen landet velger.

Sammendrag

Arbeiderpartiets foreslåtte statsbudsjett for 2025 kjennetegnes av en ekspansiv finanspolitikk med økt offentlig satsing og omfordeling. En markant økning i forsvarsutgiftene er foreslått for å møte NATOs toprosentmål, som en direkte respons på den endrede geopolitiske situasjonen. Støtten til Ukraina er betydelig, med en omfattende ramme som inkluderer både militær og sivil bistand, samt betydelige kostnader for ukrainske flyktninger i Norge. Samtidig fortsetter regjeringen å styrke velferdsstaten, spesielt innen helse og sosiale ytelser, med mål om å redusere ventetider og styrke grunnleggende tjenester.

Finansieringen av budsjettet innebærer en økt bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland, men holder seg fortsatt innenfor rammene av handlingsregelen. På skattesiden videreføres en omfordelende linje, der selskapsskatten holdes stabil, mens formuesskatten og utbytteskatten har økte satser sammenlignet med den forrige regjeringen. Målet er å sikre at de mest formuende bidrar mer til fellesskapet.

En sammenligning med Høyre-regjeringens statsbudsjett for 2021 avdekker klare forskjeller i finanspolitisk filosofi. Arbeiderpartiet prioriterer en sterkere offentlig sektor og aktiv omfordeling, i kontrast til Høyres tidligere fokus på brede skattelettelser og økt bruk av private aktører i velferdstjenestene. Fremover signaliserer Arbeiderpartiets partiprogram en videreføring av disse prioriteringene, med vekt på trygg økonomisk styring, full sysselsetting, en robust velferdsstat og ambisiøse klimamål.

Innledning: Formål og bakgrunn

Statsbudsjettet er Norges viktigste styringsverktøy for økonomisk politikk. Det fungerer som et detaljert veikart for innsamling og fordeling av nasjonale ressurser, og reflekterer regjeringens overordnede samfunnsprioriteringer. Budsjettets innretning har direkte innvirkning på alt fra velferdstjenester og nasjonal sikkerhet til rammevilkår for næringsliv og økonomisk stabilitet. I en tid preget av økt geopolitisk uro, inflasjonspress og klimaendringer, er utformingen av statsbudsjettet av særlig stor betydning for å sikre trygghet og velferd for landets innbyggere.

Denne rapporten gir en detaljert og analytisk oversikt over Arbeiderpartiets foreslåtte statsbudsjett for 2025, med fokus på sentrale utgiftsområder og skattepolitikk. Videre gjennomføres en komparativ analyse av budsjettprioriteringer og skattesatser mellom den nåværende Arbeiderparti-ledede regjeringen (budsjettet for 2025) og den forrige Høyre-ledede regjeringen (budsjettet for 2021). Avslutningsvis skisseres Arbeiderpartiets fremtidige finanspolitiske visjoner og budsjettløfter for perioden 2025–2029, basert på deres nylig vedtatte partiprogram.

III. Arbeiderpartiets statsbudsjett 2025: Nøkkelprioriteringer og utgifter

3.1 Overordnede budsjettrammer

For budsjettåret 2025 er statens samlede inntekter anslått til 2 250,0 milliarder kroner, mens de samlede utgiftene er beregnet til 2 020,8 milliarder kroner (ekskludert lånetransaksjoner). Bruken av fondsmidler fra Statens pensjonsfond utland (SPU) i revidert nasjonalbudsjett for 2025 anslås til 542 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av fondets verdi ved inngangen av året. Dette ligger klart under den langsiktige rettesnoren på tre prosent som ligger til grunn for handlingsregelen.

Denne økningen i bruk av oljepenger indikerer en mer ekspansiv finanspolitikk, der økte utgifter finansieres med en større andel av oljeformuen. Selv om dette er innenfor handlingsregelen, reflekterer det en klar vilje til å anvende mer av oljeinntektene for å møte presserende nasjonale behov (velferd og forsvar) og internasjonale forpliktelser (støtten til Ukraina).

3.2 Hovedutgiftsområder

Statsbudsjettet for 2025 fordeler midler på en rekke sentrale samfunnsområder, med klare prioriteringer som gjenspeiler regjeringens politiske plattform.

Helse og sykehus

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av helse- og omsorgssektoren, med en økning i driftsbevilgningen til sykehusene på 5,5 milliarder kroner i 2025. Dette inkluderer en styrking av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, med en planlagt økning på 3 milliarder kroner over planperioden. Det er også en klar satsing på å sikre et godt og trygt føde- og barseltilbud, samt en reform for et mer aldersvennlig samfunn, «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Tannhelsetilbudet for unge voksne (25–26 år) er utvidet, og 75 prosent rabatt for 27- og 28-åringer fra 1. januar 2025 foreslås. Disse tiltakene demonstrerer en forpliktelse til å styrke den offentlige helsetjenesten og redusere sosiale helseforskjeller.

Forsvar

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2025 er på 110,1 milliarder kroner. Dette inkluderer en økning på 15,5 milliarder kroner, og med dette budsjettet vil Norge anslagsvis bruke 2,16 prosent av BNP til forsvarsformål i 2025, og dermed oppfyller NATOs mål. Hovedprioriteringene er å hente inn et etterslep av vedlikehold, sikre effektiv drift, og øke investeringene i materiell, eiendom, bygg og anlegg. Den massive økningen representerer en av de mest dramatiske budsjettendringene og er en direkte konsekvens av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Bistand og utviklingshjelp

For 2025 foreslår regjeringen et bistandsbudsjett på 52,9 milliarder kroner. Dette utgjør 0,92 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), og det tradisjonelle målet om én prosent av BNI fra regjeringserklæringen blir dermed ikke nådd. Innenfor bistandsbudsjettet er det en prioritering av nødhjelp, som får økte midler, mens langsiktig bistand blir redusert. Krigen i Ukraina og de medfølgende flyktningstrømmene har en direkte innvirkning, noe som tvinger frem en prioritering av akutte globale kriser.

Politi og påtalemyndighet

Politiet tildeles i overkant av 24 milliarder kroner i driftsutgifter for 2025. Bevilgningsøkningen er øremerket formål som å styrke Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og en samlet satsing på 405 millioner kroner for å forebygge ungdomskriminalitet. Midler er også satt av for å håndtere ankomster fra Ukraina og bidra til økt kontroll av russiske fiskefartøy. Økningen gjenspeiler en erkjennelse av endrede kriminalitetsmønstre og behovet for målrettede tiltak.

Ukraina-støtte (våpen og flyktninger i Norge)

Den samlede rammen for Nansen-programmet for Ukraina er økt til 205 milliarder kroner for perioden 2023–2030. For 2025 er det lagt opp til å støtte Ukraina med 84,9 milliarder kroner, fordelt med 72,5 milliarder kroner til militær støtte og 12,4 milliarder kroner til sivil støtte. Kostnadene knyttet til ukrainske flyktninger i Norge er også en betydelig post, anslått til om lag 34,2 milliarder kroner i 2025 for innvandring og integrering. Denne betydelige og langsiktige forpliktelsen til Ukraina viser Norges sterke internasjonale engasjement.

Andre sentrale utgiftsposter

• Folketrygden: Anslått til 701,9 milliarder kroner i 2025, inkludert store poster som alderspensjon, uføretrygd og sykepenger.
• Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner: 238,4 milliarder kroner er satt av, med en vekst i frie inntekter på 6,8 milliarder kroner.
• Samferdsel: Budsjettet er 96,1 milliarder kroner i 2025.
• Høyere utdanning, forskning og fagskoler: Tildelt 61,4 milliarder kroner i 2025. Rammebevilgningen er 2,4 prosent mer enn i 2024, men gir en realnedgang på 1,4 prosent justert for prisvekst.

Skattepolitikk under Arbeiderpartiet (2025)

Regjeringens skattepolitikk for 2025 reflekterer en balanse mellom forutsigbarhet for næringslivet og en fortsatt omfordeling av byrder og goder.

4.1 Selskapsskatt

Selskapsskatten er fastsatt til 22 prosent i Norge for både 2024 og 2025. Arbeiderpartiet har som et uttalt politisk mål å holde selskapsskatten i ro på dette nivået. Dette sender et klart signal om forutsigbarhet til næringslivet, selv om andre skatter justeres for omfordeling.

4.2 Formuesskatt

Bunnfradraget for formuesskatt er 1 760 000 kroner i 2025. Satsen for kommunal formuesskatt er 0,525 prosent. Satsen for statlig formuesskatt er 0,475 prosent for formuer mellom 1,76 millioner og 20,7 millioner kroner. For formuer over 20,7 millioner kroner øker den statlige satsen til 0,575 prosent, noe som gir en samlet sats på 1,1 prosent.

Verdsettelsesrabatter for primærbolig, børsnoterte aksjer/aksjefond og direkte eide driftsmidler reduserer grunnlaget for formuesskatten. Arbeiderpartiets politikk på formuesskatt er tydelig omfordelende, med økte satser og reduserte verdsettelsesrabatter på aksjer og driftsmidler, samtidig som bunnfradraget er økt for å skjerme flere.

4.3 Utbytteskatt

Skatt på utbytte for privatpersoner i 2025 er 37,8 prosent. Denne satsen beregnes ved å gange selskapsskattesatsen (22 prosent) med en oppjusteringsfaktor på 1,72. Økningen i oppjusteringsfaktoren er begrunnet med et ønske om å hindre skattetilpasninger og sikre at utbytteutbetalinger bidrar mer til fellesskapet. Denne politikken søker å øke inntektene fra kapital og bidrar til den omfordelende profilen i skattesystemet.

4.4 Andre skatte- og avgiftsendringer

Regjeringen foreslår nye, netto påløpte lettelser i skatter og avgifter på 17,5 milliarder kroner i 2025, hvorav avvikling av den midlertidige arbeidsgiveravgiften utgjør 12 milliarder kroner. Et tydelig mål har vært å kutte inntektsskatten for folk med lav og middels inntekt, med totale kutt på 10,5 milliarder kroner siden 2021. Frikortgrensen økes til 100 000 kroner, og alminnelig inntekt for lønn og trygd under 200 000 kroner skal være skattefri. Videre videreføres maksimalprisen i barnehagene og 12 timers gratis SFO for elever på 1.–3. trinn.

Sammenligning med forrige regjering (Høyre, statsbudsjettet 2021)

En sammenligning av Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2025 med Høyre-regjeringens statsbudsjett for 2021 avdekker betydelige forskjeller i finanspolitisk retning og prioriteringer.

5.1 Overordnede finanspolitiske rammer

Sammenligningen viser en markant økning i både inntekter og utgifter fra 2021 til 2025. Den økte bruken av oljepenger, representert ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er betydelig høyere under Arbeiderpartiet (460,1 milliarder kroner i 2025 mot 313 milliarder i 2021). Dette indikerer en mer ekspansiv finanspolitikk under den nåværende regjeringen.

5.2 Hovedutgiftsområder – Kontrast og kontinuitet

• Helse og sykehus: Høyre ville i større grad ta i bruk privat kapasitet for å redusere ventetider, mens Arbeiderpartiet fokuserer på en varig styrking av offentlig kapasitet og en helhetlig tilnærming til velferdstjenester. Bevilgningen til Regionale helseforetak har økt fra 178,4 milliarder kroner (2021) til 228,4 milliarder kroner (2025).
• Forsvar: Forsvarsbudsjettet har økt fra 64,5 milliarder kroner (2021) til 110,1 milliarder kroner (2025) under Arbeiderpartiet. Denne substansielle økningen er en direkte konsekvens av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges forpliktelse til NATOs toprosentmål.
• Bistand og utviklingshjelp: Mens Høyre-regjeringen i 2021 opprettholdt 1-prosentmålet av BNI, er Arbeiderpartiets foreslåtte 0,92% av BNI i 2025 lavere. Dette indikerer en endring i den relative prioriteringen av bistand, selv om den absolutte summen har økt.
• Politi og påtalemyndighet: En kontinuitet i satsing, men med skiftende fokusområder. Arbeiderpartiet har i 2025-budsjettet fokusert på å styrke Økokrim, forebygge ungdomskriminalitet, og modernisere IT-systemer i utlendingsforvaltningen.
• Ukraina-støtte: Dette er en ny og stor budsjettpost under Arbeiderpartiet, med Nansen-programmet på 84,9 milliarder kroner i 2025. I 2021 var dette ikke en fremtredende budsjettpost da krigen ikke hadde eskalert.

5.3 Skattepolitikk – Kontrast og kontinuitet

• Selskapsskatt: Satsen har vært stabil på 22 prosent under begge regjeringer.
• Formuesskatt: Her er det en klar kontrast. Høyre fokuserte på skattelettelser for de formuende (reduserte satsen og økte rabatter). Arbeiderpartiet har derimot skjerpet formuesskatten for å øke de rikestes bidrag til fellesskapet og fremme omfordeling, med høyere satser og reduserte verdsettelsesrabatter.
• Utbytteskatt: Arbeiderparti-regjeringen har økt den effektive utbytteskatten for privatpersoner betydelig (fra 31,86% i 2021 til 37,8% i 2025). Dette er begrunnet med et ønske om å hindre skattetilpasninger.
• Overordnede skattefilosofier: Høyre-regjeringens finanspolitikk var preget av å redusere skatter og avgifter for å stimulere privat næringsliv. Arbeiderparti-regjeringen har derimot en tydelig omfordelende skattepolitikk, hvor de kutter inntektsskatten for folk med lav og middels inntekt, mens de rikeste og næringene som bruker felles naturressurser bidrar mer.

Arbeiderpartiets fremtidige finanspolitiske visjoner (2025–2029)

Arbeiderpartiets partiprogram, vedtatt 5. april 2025, skisserer de finanspolitiske visjonene og budsjettløftene for den kommende stortingsperioden 2025–2029. Programmet er forankret i fem hovedløfter til velgerne.

6.1 Hovedløfter fra partiprogrammet

De fem hovedløftene er:

• Trygg økonomisk styring og bedre råd for nordmenn: Tiltak for å styrke folks hverdagsøkonomi og sikre stabil økonomisk utvikling.
• Trygt arbeid til alle: Fokus på sysselsetting og et seriøst og organisert arbeidsliv.
• Et tryggere Norge: Investeringer i nasjonal sikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og beredskap.
• En sterkere velferdsstat med kortere ventetid i helsetjenestene: En forpliktelse til å styrke offentlige velferdstjenester og sikre rask tilgang til helsehjelp.
• Vi skal nå klimamålene: En ambisiøs satsing på grønn omstilling og utslippskutt.

6.2 Prioriterte områder

• Økonomisk styring og skatt: Arbeiderpartiet forplikter seg til en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk. Selskapsskatten skal ligge i ro på 22 prosent. Inntektskatten for lønn og trygd under 200 000 kroner skal være skattefri fra 2025, og frikortgrensen økes til 100 000 kroner. Partiet lover å holde det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter uendret. Bruken av klima- og miljøavgifter skal styrkes.
• Velferd og helse: Partiet vil fortsette å styrke velferdsstaten. Dette inkluderer tiltak for å få ned ventetidene i sykehusene, bedre bemanning i barnehagene og SFO, samt en økning i barnetrygden og minstepensjonen for enslige. Studiestøtten økes, og det satses på nye studentboliger.
• Sikkerhet og beredskap: Arbeiderpartiet vil fortsette å satse tungt på å bekjempe organisert kriminalitet. Regjeringen foreslår samlet å øke bevilgningene med 2,8 milliarder kroner for å forebygge og bekjempe kriminalitet, hvorav det meste går til politiet for å sikre mer synlig politi. Forsvarsbudsjettet skal fortsette å øke i tråd med den nye langtidsplanen.
• Klima og miljø: Partiet er forpliktet til å nå klimamålene. Dette innebærer å styrke bruken av klima- og miljøavgifter slik at forurenser i større grad betaler. Regjeringen vil legge frem en klimamelding med forsterkede klimamål og legge til rette for grønn omstilling av industrien.

6.3 Overordnede strategier

Arbeiderpartiets politikk bygger på den «norske modellen», som hviler på tre pilarer: trygg økonomisk styring, felles velferdsordninger og et seriøst og organisert arbeidsliv. Partiet prioriterer velferd til alle, et omfordelende skattesystem og et nært samarbeid med arbeidslivets parter. Målet er høy sysselsetting, da dette gir et større skattegrunnlag som kan finansiere velferden.

VII. Konklusjon

Analysen av Arbeiderpartiets statsbudsjett for 2025 og sammenligningen med Høyre-regjeringens budsjett for 2021 avdekker en tydelig endring i finanspolitisk retning. Den nåværende regjeringen prioriterer en ekspansiv finanspolitikk med økt offentlig pengebruk, særlig drevet av en betydelig opptrapping av forsvarsutgiftene og en massiv, langsiktig støtte til Ukraina. Dette er en direkte respons på en mer urolig geopolitisk situasjon og Norges internasjonale forpliktelser.

På velferdsområdet viser budsjettet en forsterket satsing på offentlige helse- og omsorgstjenester, psykisk helse og eldreomsorg, med mål om å redusere ventetider og styrke den universelle velferdsstaten. Dette står i kontrast til den forrige regjeringens tilnærming, som i større grad inkluderte private aktører for å løse kapasitetsutfordringer.

Skattepolitikken under Arbeiderpartiet er klart omfordelende. Mens selskapsskatten holdes stabil for å sikre forutsigbarhet for næringslivet, har formuesskatten og utbytteskatten blitt skjerpet for å øke bidraget fra de mest formuende. Dette skiller seg fra Høyre-regjeringens politikk med brede skattelettelser.

Samlet sett viser budsjettet for 2025 en regjering som aktivt bruker statsbudsjettet til å møte både nasjonale velferdsbehov og internasjonale sikkerhetsutfordringer, finansiert av en økt, men fortsatt innenfor handlingsregelen, bruk av oljeinntekter. Arbeiderpartiets fremtidige visjoner, som skissert i partiprogrammet, indikerer en videreføring av disse prioriteringene, med vekt på trygg økonomisk styring, sysselsetting, en robust velferdsstat og ambisiøse klimamål, alt forankret i den norske modellens prinsipper om små forskjeller og fellesskap. Utfordringen fremover vil være å balansere de økte utgiftene med langsiktig bærekraft og sikre at de politiske satsingene gir de ønskede effektene i samfunnet.

Arbeiderpartiets statsbudsjettforslag 2026 – Oversikt og sammenligning

Denne rapporten gjennomgår hovedpunktene i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2026, med fokus på seks sentrale områder: utenriks bistand, forsvar, støtte til Ukraina, helsevesen, politi/justissektor og skatt. For hvert område sammenlignes Arbeiderpartiets prioriteringer og bevilgninger med den forrige Høyre-ledede regjeringen (Solberg-regjeringen før 2021), og de viktigste forskjellene i prioriteringer og fordeling fremheves. Til slutt presenteres også Arbeiderpartiets foreslåtte budsjettrammer og politiske satsinger dersom partiet vinner stortingsvalget i 2025 (perioden 2025–2029).

Utenriks bistand og utviklingshjelp

• Arbeiderpartiets budsjettforslag 2026: Ap legger opp til å holde bistandsbevilgningene rundt 1 % av bruttonasjonalinntekt (BNI). I revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslo Ap/Sp-regjeringen et bistandsbudsjett på 57,1 mrd. kroner, tilsvarende 1 % av anslått BNI for 2025. Ap-regjeringen har signalisert prioriteringer innen bistanden som å styrke områder hardt rammet av kutt fra andre land – f.eks. kvinners rettigheter, menneskerettigheter og gjenoppbygging av krigsherjede land.
• Under forrige Høyre-regjering: Solberg-regjeringen (Høyre, 2013–2021) oppfylte generelt 1 %-målet hvert år. Bistandsbudsjettet ble økt i tråd med BNI-vekst.
• Forskjellen i prioritering: Begge partier har sluttet opp om 1 %-målet, men Ap-regjeringen har vist større fleksibilitet i krisetid ved å omprioritere bistandsmidler til akutte formål (og akseptere en kortvarig lavere prosentandel), mens Høyre-regjeringen tradisjonelt oppfylte måltallet hvert år gjennom økte bevilgninger når BNI økte.

Forsvar og forsvarsbudsjett

• Arbeiderpartiets budsjettforslag 2026: Forsvarsbevilgningene har økt kraftig under Ap/Sp-regjeringen, særlig som følge av krigen i Europa. For 2025 foreslo Ap-regjeringen å bruke 110,1 mrd. kroner på Forsvaret – en økning på 19,2 mrd. fra året før. Dette innebærer at Norge oppfyller NATOs mål om minst 2 % av BNP to år tidligere enn planlagt; forsvarsutgiftene anslås til 2,16 % av BNP i 2025. Ap-regjeringens langtidsplan legger opp til videre styrking av Forsvaret i 2026, med fortsatt satsing på beredskap, personell og materiell. Prioriteringer hos Ap: Investering i kampfly (F-35), nye ubåter, luftvern, ammunisjonslagre og økt bemanning har vært sentrale.
• Under forrige Høyre-regjering: Forsvarsbudsjettet økte også jevnt under Erna Solbergs regjering, men fra et lavere utgangspunkt og langsommere. I 2021 var forsvarsbudsjettet på ca. 64–66 mrd. kroner, noe som tilsvarte rundt 1,6–1,8 % av BNP. Høyre-regjeringen hadde forpliktet seg til NATOs 2 %-mål innen 2024, men lå an til å ikke nå det fullt ut uten ytterligere tiltak.
• Forskjeller i prioritering: Ap-regjeringen har fremskyndet og kraftig økt forsvarsbevilgningene på kort tid på grunn av krigen. Høyre-regjeringen la vekt på en mer gradvis opptrapping. Ap har i større grad måttet bevilge akutte økninger til beredskap og forsyninger (drivstoff, ammunisjon, vedlikehold) samt hastetiltak etter 2022.

Støtte til Ukraina – våpenhjelp og flyktninger

• Arbeiderpartiets linje (2022–2025): Ap/Sp-regjeringen har ledet an et historisk omfattende støtteprogram til Ukraina i kjølvannet av Russlands angrep. Nansen-programmet for Ukraina er en flerårig avtale om både militær og sivil hjelp, med en ramme på 135 mrd. kroner, hvor Norge under Ap-regjeringen gir omkring 15–17 mrd. kr årlig i støtte relatert til krigen. Halvparten går til militær støtte, og halvparten til sivil og humanitær innsats. Norge har tatt imot et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina; per januar 2024 var over 59 000 ukrainske flyktninger bosatt i Norge. Ap prioriterer også rask integrering av ukrainerne i arbeidslivet.
• Høyre (før 2021) og nåværende posisjon: Før 2021 fantes ikke en tilsvarende krigssituasjon i Europa. Imidlertid deltok Norge under Høyre i internasjonale bistandsinitiativ (f.eks. Syria-krisen) og tok imot kvoteflyktninger årlig.
• Forskjeller i prioritering: Det er bred politisk enighet om linjen overfor Ukraina. Forskjeller ligger mest i nyanser: Høyre har argumentert for at våpenhjelp må komme raskt og kontinuerlig; Ap har i stor grad gjort nettopp dette gjennom Ukrainaprogrammet. Begge vil hjelpe flyktningene, men Høyre etterlyser strømlinjeformet integrering og advarer mot varig høy innvandring uten god plan. Ap har fokusert på å gi flyktningene rettigheter til midlertidig beskyttelse og rask bosetting, med vekt på at kommunene får ressurser til oppgaven.

Helse og sykehus

• Arbeiderpartiets budsjettforslag 2026: Ap prioriterer en styrket offentlig helsetjeneste med mål om kortere ventetider og bedre kapasitet. I statsbudsjettet for 2025 økte Ap/Sp-regjeringen sykehusenes rammer med 5,5 mrd. kroner over 2024-nivå. Regjeringen har lansert et “Ventetidsløfte” for å få ventelistene ned. Ap-regjeringen satser på varige forbedringer gjennom flere ansatte i helsesektoren, økt sykehusfinansiering, og noe mer samarbeid med private aktører for å ta unna køer.
• Under forrige Høyre-regjering: Helse var også et satsingsområde, men med en annen tilnærming. Høyre gjennomførte Fritt behandlingsvalg-reformen (2015) som ga pasienter rett til å velge private aktører betalt av det offentlige for visse behandlinger. Ventetidene gikk faktisk ned de første årene under Høyre, men begynte å stige igjen etter 2017.
• Forskjeller i prioritering: Ap vil styrke den offentlige helsetjenesten og redusere køene ved å tilføre mer penger og personell til sykehusene, mens Høyre vil i større grad slippe private til for å øke kapasiteten. Høyre lover å gjeninnføre Fritt behandlingsvalg. Begge partier ønsker å kutte ventetidene, men metodene skiller seg: Ap med systematisk kapasitetsøkning i det offentlige, Høyre med systemkonkurranse og økt bruk av private som trykkventil.

Politi og justissektoren

• Arbeiderpartiets budsjettforslag 2026: Ap prioriterer økt satsing på politi, kriminalitetsbekjempelse og rettsvesen for å øke tryggheten i samfunnet. I statsbudsjettet for 2025 foreslo Ap/Sp-regjeringen å øke bevilgningene til kriminalitetsbekjempelse med samlet 2,8 mrd. kroner, mesteparten til politiet. Midlene skal gi “mer synlig politi i gatene” og styrke arbeidet mot gjengkriminalitet og økonomisk kriminalitet. Ap-regjeringen har erklært krig mot organiserte kriminelle nettverk.
• Under forrige Høyre-regjering: Høyre/FrP-regjeringen (2013–2021) gjennomførte den store politireformen (“Nærpolitireformen”), som la ned en del lensmannskontorer og sentraliserte politiet, men til gjengjeld økte bemanningen og professionaliseringen. Høyre satte som mål å nå 2 politifolk per 1000 innb. innen 2020, et mål som ble nådd.
• Forskjeller i prioritering: Begge partier ønsker et sterkt politi, men Ap har kritisert Høyres politireform for å skape avstand til publikum. Ap og Sp gikk til valg i 2021 på “flere politifolk der folk bor” og har bevilget penger til mobile politiposter og økt tilstedeværelse i utsatte områder. Høyre mener Ap ikke har vært ambisiøse nok og har lovet 1000 nye politifolk i neste periode. Ap legger vekt på spissede tiltak mot gjenger, arbeidslivskriminalitet og vold i nære relasjoner, mens Høyre fokuserer på et bredere kriminalitetsbilde inkludert strengere straffer for gjengangere.

Skatt – selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt

• Selskapsskatt (bedriftsskatt): Både Høyre- og Ap-regjeringen har holdt satsen på 22 %. Her er det altså kontinuitet.
• Formuesskatt: Her finner vi store forskjeller. Solberg-regjeringen reduserte formuesskatten betydelig, kuttet satsen og innførte verdsettelsesrabatter for å stimulere investering. Ap/Sp-regjeringen har reversert mye av dette: De har økt formuesskattesatsen, innført progresjon, og økt verdsettelsen av formuesobjekter (f.eks. aksjer og næringseiendom). Ap forsvarer økningen med at ulikheten øker og at de rikeste må bidra mer.
• Utbytteskatt (skatt på aksjeutbytte til personlig aksjonær): Høyre-regjeringen holdt et relativt lavt nivå. Ap-regjeringen har økt denne skatten to ganger, fra ca. 31,7 % effektiv utbytteskatt i 2021 til cirka 37,8 % i 2023. Dette ble gjort for å hindre skattetilpasninger og sikre at utbytteutbetalinger bidrar mer til fellesskapet.
• Overordnede skattefilosofier: Ap har omprioritert skattesystemet: Lettelser for folk flest, men til dels kraftige skjerpelser for eiere og de med store formuer. Høyre gjorde det motsatte i sin regjeringstid: kuttet skatten for bedriftseiere og de rikeste betydelig, og ga moderate lettelser til vanlige inntekter.

Arbeiderpartiets budsjett- og politiske prioriteringer ved valgseier 2025

Arbeiderpartiets nye partiprogram for perioden 2025–2029 (vedtatt april 2025) gir en pekepinn på hva partiet vil prioritere i statsbudsjettene fremover dersom de vinner valget høsten 2025. Programmet har formulert fem hovedløfter til velgerne:

1. Trygg økonomisk styring og bedre råd for folk flest: Ansvarlig økonomisk politikk som holder prisveksten nede og renter stabile, samtidig som folks kjøpekraft øker. Fortsatt satsing på tiltak som reduserer levekostnader, og skattelette til vanlige inntekter.
2. Trygt arbeid til alle: Full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv er jobb nummer én for Ap. De vil føre en politikk som skaper nye jobber over hele landet, og sikre faste, trygge jobber. Ap lover en ungdomsgaranti og vil utvide ordninger som lønnstilskudd for å få folk fra trygd til arbeid.
3. Et tryggere Norge: Dette løftet handler om sikkerhet og beredskap, både militært og sivilt. Ap forplikter seg til å holde forsvarsbevilgningene høye (over 2 % av BNP) og investere i Forsvaret. Ap vil bekjempe kriminalitet slik at folk føler seg trygge, med fortsatt opptrapping av politiet og målrettede aksjoner.
4. En sterkere velferdsstat med kortere ventetid i helsetjenestene: Ap lover videre satsing på velferd – særlig helse, eldreomsorg og skole. De har gitt konkrete løfter om å kutte helsekøene betydelig, og denne innsatsen skal fortsette. Sykehusene vil fortsatt få løft i budsjettene hvert år for å øke kapasiteten.
5. Vi skal nå klimamålene: Ap forplikter seg til klimaomstilling og grønne kutt som en hovedprioritet framover. De vil investere i fornybar energi (havvind, hydrogen), elektrifisering og karbonfangst, samt kutte utslipp i transport og industri. Samtidig understreker Ap at omstillingen skal skje rettferdig.

VII. Konklusjon

Analysen av Arbeiderpartiets statsbudsjett for 2025 og sammenligningen med Høyre-regjeringens budsjett for 2021 avdekker en tydelig endring i finanspolitisk retning. Den nåværende regjeringen prioriterer en ekspansiv finanspolitikk med økt offentlig pengebruk, særlig drevet av en betydelig opptrapping av forsvarsutgiftene og en massiv, langsiktig støtte til Ukraina. Dette er en direkte respons på en mer urolig geopolitisk situasjon og Norges internasjonale forpliktelser.

På velferdsområdet viser budsjettet en forsterket satsing på offentlige helse- og omsorgstjenester, psykisk helse og eldreomsorg, med mål om å redusere ventetider og styrke den universelle velferdsstaten. Dette står i kontrast til den forrige regjeringens tilnærming, som i større grad inkluderte private aktører for å løse kapasitetsutfordringer.

Skattepolitikken under Arbeiderpartiet er klart omfordelende. Mens selskapsskatten holdes stabil for å sikre forutsigbarhet for næringslivet, har formuesskatten og utbytteskatten blitt skjerpet for å øke bidraget fra de mest formuende. Dette skiller seg fra Høyre-regjeringens politikk med brede skattelettelser.

Samlet sett viser budsjettet for 2025 en regjering som aktivt bruker statsbudsjettet til å møte både nasjonale velferdsbehov og internasjonale sikkerhetsutfordringer, finansiert av en økt, men fortsatt innenfor handlingsregelen, bruk av oljeinntekter. Arbeiderpartiets fremtidige visjoner, som skissert i partiprogrammet, indikerer en videreføring av disse prioriteringene, med vekt på trygg økonomisk styring, sysselsetting, en robust velferdsstat og ambisiøse klimamål, alt forankret i den norske modellens prinsipper om små forskjeller og fellesskap. Utfordringen fremover vil være å balansere de økte utgiftene med langsiktig bærekraft og sikre at de politiske satsingene gir de ønskede effektene i samfunnet.

Kilder

• regjeringen.no
• Prop. 1 S (2024–2025) – regjeringen.no
• Prop. 107 S (2024–2025) – regjeringen.no
• Nøkkeltall i Nasjonalbudsjettet 2025 – regjeringen.no
• Endringer i statsbudsjettet 2025 – regjeringen.no
• Skattesatser 2021 – regjeringen.no
• Skattesatser 2025 – regjeringen.no
• Høyres alternative statsbudsjett 2024 – hoyre.no
• Alternativt statsbudsjett 2025 – hoyre.no
• Statsbudsjettet 2021 – regjeringen.no
• Helse- og omsorgsminister Vestres helsetale – regjeringen.no
• Historisk satsing på helsetjenesten – regjeringen.no
• Endring i formuesskatten – regjeringen.no
• Regjeringens forslag til statsbudsjett 2021 – norad.no
• Norsk støtte til Ukraina – regjeringen.no
• Den norske modellen – arbeiderpartiet.no
• Arbeiderparti-regjeringens prioriteringer  regjeringen.no
• Arbeiderpartiets partiprogram – arbeiderpartiet.no
• Statsbudsjett 2025: trygghet og utvikling – arbeiderpartiet.no
• Skatt – Arbeiderpartiet.no
• Formuesskatt – Arbeiderpartiet.no
• Sikt – Statsbudsjettet 2025 – nifu.brage.unit.no
• Forsvarsbudsjettet 2025 – folkogforsvar.no
• Dette foreslår regjeringen for Forsvaret – forsvaret.no
• 110 milliarder til forsvar – regjeringen.no
• Nansen-programmet – norad.no
• The Nansen Support Programme for Ukraine – norad.no
• Ukraina og flyktninger tar bistandsmidler – panoramanyheter.no
• Bistandskutt 2025 – bistandsaktuelt.no
• Norsk bistand: partienes syn – langsikt.no
• Statsbudsjett 2025: polititildelinger – politiforum.no
• Skatt i AS 2025 – blogg.fiken.no
• Skatt på utbytte i AS 2025 – blogg.fiken.no
• Hvordan beregnes formuesskatt i 2025 – blogg.fiken.no
• Skatt på utbytte – Campbell & Co
• Skatteadvokat om utbytte – dn.no
• Finansnerdens tips om formuesskatt – finansnerden.no
• Utvikling i formuesskatten – regnskapnorge.no
• Introduksjonsprogram og integrering – stortinget.no
• Hadia Tajiks avgiftsløfte – fagbladet.no
• Senterpartiet og SV-enighet – senterpartiet.no

Artikkelen er utarbeidet av ChatGPT (Law of Norway) og Gemini Pro Deep Research etter forespørsel fra Tommy Sandvin.

#Taggs

#Statsbudsjettet2025 #Arbeiderpartiet #Høyre #NorskØkonomi #Finanspolitikk #Formuesskatt #Utbytteskatt #Forsvarsbudsjett #Velferdsstat #Skattepolitikk #Nansenprogrammet #UkrainaStøtte #PolitiOgJustis #Helsevesen #Partipolitikk #Skatteendringer #Omfordeling #NorskPolitikk #Samfunnsøkonomi #StatsbudsjettAnalyse #GeminiResearch #TommySandvin #ChatGPTNorway #PolitiskSammenligning

Linkedin utgave

Norges Statsbudsjett 2025: 

En Analyse av Arbeiderpartiets Finanspolitikk, Sammenlignet med Høyre, og Fremtidige Visjoner

Et veivalg mellom fellesskap og marked – trygghet eller effektivitet?

Tommy Sandvin, en samfunnsengasjert og kunnskapssøkende borger, ba kunstig intelligens om en dyp analyse av statsbudsjettet for 2025. Spørsmålet han stilte var enkelt, men essensielt: Hva sier egentlig årets budsjett om retningen Norge tar – og hvordan skiller Arbeiderpartiets linje seg fra Høyres tidligere politikk?

Innledning

Statsbudsjettet er ikke bare en samling tall og tabeller – det er et uttrykk for politisk vilje og samfunnsvisjon. I 2025 legger Arbeiderpartiets regjering frem et budsjett som prioriterer offentlig velferd, økt forsvarsinnsats og en tydelig omfordelende skattepolitikk. Dette står i kontrast til Høyres styringsperiode frem til 2021, som la vekt på skattekutt, effektivisering og større innslag av private aktører i velferdssektoren.

Denne rapporten tar for seg statsbudsjettets hovedprioriteringer, analyserer forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og skisserer hvilke visjoner som nå legges for Norge frem mot 2029. Målet er å forstå mer enn bare tall – men retningen landet velger.

Budsjettets Rammer

Økte utgifter og moderat bruk av oljepenger

Statsbudsjettets utgifter i 2025: 2 020,8 milliarder kroner, mens inntektene (uten petroleum) er 1 577,6 milliarder. Bruken av oljepenger (SPU): 2,7 % – innenfor handlingsregelen【regjeringen.no】.

Ekspansiv linje – men innenfor ansvarlige rammer

Den strukturelle oljekorrigerte bruken øker, men opprettholdes under 3 %-regelen. Dette muliggjør økt finansiering av forsvar, helse og sosiale tiltak – uten å overbelaste økonomien kortsiktig.

Hovedsatsinger i Arbeiderpartiets Budsjett

Forsvar

• 110,1 mrd. kr i forsvar – en opptrapping på 19,2 mrd.
• Mål: oppfylle NATOs 2 %-krav
• Investeringer i materiell, Heimevernet, personell, beredskap【regjeringen.no】

Velferd og helse

• Økt sykehusfinansiering: +5,5 mrd.
• Tannhelserabatter til unge voksne
• 1500 nye omsorgsplasser
• Prioritering av psykisk helse og rusbehandling【regjeringen.no】

Ukraina og bistand

• 52,9 mrd. i bistand, 84,9 mrd. i støtte til Ukraina
• Nansen-programmet videreføres (205 mrd. over 7 år)
• Flyktningkostnader i Norge integrert i øvrige utgifter【regjeringen.no】

Politi og beredskap

• Økt bevilgning til Økokrim, ungdomsforebygging og Schengen-IKT
• 2,8 mrd. ekstra i kriminalitetsbekjempelse【regjeringen.no】

Skattepolitikken i 2025

Formuesskatt

• Sats opptil 1,1 %
• Bunnfradrag: 1,76 mill (3,52 for ektepar)
• Lavere verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler【regjeringen.no】

Utbytteskatt

• Effektiv sats: 37,8 % (oppjusteringsfaktor 1,72)【regjeringen.no】

Lettelser

• Frikortgrense: 100 000 kr
• Skattefri inntekt under 200 000 kr
• Fjerning av midlertidig arbeidsgiveravgift
• Redusert moms på vann og avløp【regjeringen.no】

Sammenligning med Høyres 2021-budsjett

Forskjeller i prioritering

Fremtidige Visjoner (Ap 2025–2029)

Fem hovedløfter

1. Trygg økonomi og bedre råd for folk flest
2. Full sysselsetting og seriøse jobber
3. Et tryggere Norge – politi og forsvar
4. Styrket velferd – kortere helsekøer
5. Klimamål gjennom grønn industri【arbeiderpartiet.no】

Konklusjon

Statsbudsjettet 2025 er en verdibasert manifestasjon av Arbeiderpartiets kjerneideologi: fellesskap, trygghet og rettferdig fordeling. Det står i kontrast til Høyres 2021-budsjett, som favoriserte lavere skatt og markedsbaserte løsninger. Med en krevende geopolitisk og økonomisk virkelighet er Ap-budsjettet et forsøk på å kombinere sosial trygghet med ansvarlig styring. Spørsmålet som gjenstår: Holder visjonene i møte med virkeligheten?