Med Politisk tidslinje og vurdering

Jeg er glad for å bo i Norge. Men jeg er ikke blind for at vi har utfordringer – særlig i møte mellom næringslivet og det offentlige. Jeg opplever et demokratisk system som i økende grad er styrt ovenfra, ikke nedenfra. Et system der beslutninger tas uten reell innflytelse fra de som faktisk bygger verdier – de som jobber, skaper, investerer, og tar risiko.

Norge er et velfungerende samfunn, men vi har fått et system der forskjellene i rammevilkår mellom offentlig og privat sektor blir stadig større. Politikerne har millionlønninger, pendlerfradrag, gratis bolig i Oslo, styrehonorar og pensjonsordninger vi andre bare kan drømme om. Men de samme politikerne har fjernet insentivene for oss som ønsker å starte noe, skape noe – og bidra.

Min vei tilbake

Jeg har kjent systemet på kroppen. Jeg ble lam fra livet og ned. Seks år brukte jeg på å komme meg tilbake – ikke til en trygg offentlig jobb, men som selvstendig næringsdrivende. Før jeg ble syk hadde jeg en inntekt på 700 000 kroner. Noen år senere levde jeg på 320 000. Jeg forhandlet med NAV, startet for meg selv – og det var alt annet enn enkelt.

Men jeg fikk det til. I løpet av seks måneder omsatte jeg for over 3 millioner kroner. Ikke fordi systemet støttet meg, men fordi jeg hadde nettverk, flaks og var på riktig sted til riktig tid. Jeg vet mange som kunne fått det til – men de hadde ikke de samme mulighetene.

Systemet snur ryggen til verdiskaperne

Da Høyre kom til makten, ble det noe enklere for næringslivet. Kapital strømmet inn, det ble lettere å få lån, og det ble investert i store prosjekter. Jeg var involvert i obligasjonslån til selskaper som fikk 400 millioner, og lånte ut 100 millioner til 10–20 % rente – sikret med eiendom. Det ga vekst. Det skapte arbeidsplasser. Det bygget.

Men etter 2021 endret alt seg. Skattepolitikken ble strammere. Regler for plan og bygg ble mer byråkratiske. Tiden for rammegodkjenning doblet seg. Egenkapitalen forsvant. Utenlandske investorer trakk seg ut. Norske kapitalmiljøer flyttet fokus til USA og Kina. Og Støre-regjeringen økte offentlige kostnader og skatter – i en tid der næringslivet slet.

Jeg måtte legge ned

I 2023 la jeg ned mitt selskap, Sandvin Property. Jeg hadde 3 millioner utestående – og visste at kundene mine også slet. Totalt hadde jeg sendt ut tilbud for 6 millioner, men som liten SMB visste jeg at jeg ikke kom til å få inn kravene. Jeg valgte å ikke bruke tid på å krige mot konkurser og inkassoselskaper. Det var trist – for det var penger jeg skulle bruke på å bygge videre.

Det gjør vondt å se et system som aktivt skyver fra seg gründerne. Når selskaper som tidligere var verdt milliarder blir halvert – men fortsatt må betale formueskatt som om de ikke har tapt verdi – da har vi mistet bakkekontakten.

Hva nå?

Det finnes over 4 000 nordmenn i Sveits – og over 200 av dem er millionærer. Rundt 80 er milliardærer. Jeg har snakket med mange av dem. De er ikke imot skatt på omsetning. Men de reagerer på formueskatt, statlig sløsing og politisk arroganse.

Det offentlige skal beskytte oss – men i dag påfører det oss kostnader, skatter og byråkrati som kveler innovasjon. Når NAV ber deg betale ekstra dersom en ansatt får problemer, da har vi glemt hvorfor vi har et sikkerhetsnett i utgangspunktet.

Vi trenger en ny balanse

Politikerne burde tvinges til å drive eget selskap før de får sitte på Stortinget. Først da forstår de realitetene vi lever med. Først da kan vi få et system som spiller på lag – og ikke bare styrer fra toppen.

Jeg spør:

 – Hadde vi hatt bedre rammevilkår om politikere visste hvordan det er å risikere alt?
– Er det rettferdig at det offentlige beskytter seg selv, mens næringslivet står alene i stormen?
– Hva slags samfunn får vi når investorer rømmer landet?

Del gjerne dine tanker – for dette er ikke bare min historie. Det er historien til tusenvis av små og mellomstore bedrifter, investorer og gründere i Norge.

Politisk tidslinje og vurdering: Rammevilkår for næringslivet (2012–2025)

Denne tidslinjen gir et bilde av politiske endringer som har påvirket næringslivet, samt en analyse av hvordan partiene posisjonerer seg.

2012

• Regjering: Rødgrønn regjering (Ap–Sp–SV) ved makten. Høyre og Frp forbereder valgkamp.
• Skatt på lønn: Marginalskatt opp til ca. 47 %.
• Formueskatt: 1,1 % (stat + kommune).
• Selskapsskatt: 28 %.
• Utbytteskatt: Lavt, med aktiv skjermingsmodell.
• Partiposisjoner: Høyre fokuserer på konkurransekraft og skatteløfter. Frp vil kutte skatter og redusere offentlig sektor. Ap vektlegger velferd og arbeid. Sp prioriterer distriktsvern og landbruk. SV fokuserer på sosial fordeling og klima.

2013–2017

• Regjering: Høyre–Frp danner regjering (Solberg I), støttet av Venstre og KrF.
• Selskapsskatt: Reduseres gradvis fra 28 % til 24 % (i 2017).
• Utbytteskatt: Strammes inn i 2016.
• Formueskatt: Reduseres for noen grupper, blant annet ved økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler.
• Partiposisjoner: Frp styrer Finansdepartementet og driver en politikk for å senke skattenivået. Sp i opposisjon, vokser på distriktspolitikk. SV kritisk til skattekutt og økt privatisering.

2018–2020

• Regjering: Høyre–Frp–KrF–Venstre (Frp går ut av regjering i 2020).
• Selskapsskatt: Senkes til 22 % fra og med 2019.
• Formueskatt: Uendret sats, men bunnfradrag økes og verdsettelsesrabatter videreføres.
• Utbytteskatt: Effektiv sats ca. 31,68 %.
• Partiposisjoner: Ap kritisk til skattekutt for «rike». MDG og SV øker synlighet i klimaspørsmål.

2021

• Valg: Ap og Sp danner regjering (Støre I).
• SV: Blir støtteparti for regjeringen.
• Skatt på lønn: Høyere toppskatt for høye inntekter.
• Formueskatt: Bunnfradrag reduseres og satser økes for store formuer, noe som øker den effektive skattebyrden.
• Utbytteskatt: Øker til effektivt ca. 35,2 %.
• Selskapsskatt: Uendret på 22 %.
• Partiposisjoner: Sp får gjennomslag for distriktstilskudd og styrking av matproduksjon. Frp fokuserer på skattekutt og strømpris i opposisjon.

2022–2024

• Skattetrykk: Økende samlet skattebelastning, spesielt for kapitalinntekter og formue.
• Formuesskatt: Sterk debatt om formuesskattens effekt på næringslivet. Flere gründere og investorer flytter fra Norge.
• Kapitalflukt: Rapporter om at investorer ser mot land med lavere skattetrykk, som USA og Asia.
• NAV og regelverk: Flere SMB-bedrifter melder om økt byråkrati og komplekse regler.
• Partiposisjoner: MDG sterkere fokus på grønn omstilling og klima, med vekt på utfasing av fossil energi. Høyre kritiserer Støre-regjeringen for å være næringsfiendtlig. INP (Industripartiet) vokser raskt med fokus på industri, arbeidsplasser og motstand mot strenge klimakrav.

2025 (nåværende tidspunkt)

• Regjering: Ap–Sp fortsatt i regjering. Frp måles til over 21 % på meningsmålingene, og viser økt oppslutning.
• Skatt på lønn: Marginalskatt opptil ca. 47,8 %.
• Formueskatt: Den statlige satsen er økt, spesielt for formuer over 20 millioner kroner (til 0,7 % i 2024), noe som gir en total sats for store formuer som er betydelig over 1 %.
• Selskapsskatt: 22 %. I tillegg kommer en finansskatt på 5 % for finanssektoren.
• Utbytteskatt: Effektiv sats ca. 37,84 %.
• Politisk klima: Økende press for å fjerne eller vesentlig redusere formueskatten for å stimulere næringslivet.
• Partiposisjoner: Frp og Høyre kaller dagens skattesystem en «grunn for kapitalflukt» og et hinder for vekst. Ap og SV forsvarer skattesystemets fordelingsprofil og ser det som nødvendig for grønn omstilling og velferd.

Analyse av partienes forhold til næringslivet og bedriftseiere

Partiene kan grupperes etter deres generelle holdning til næringslivet og bedriftseiere, basert på deres historiske handlinger og uttalte politikk.

Borgerlige/Markedsvennlige Partier: Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP)

Disse partiene har en klar profil som er positiv til privat næringsliv og bedriftseiere. Deres hovedmål er å styrke konkurransekraften, stimulere investeringer og jobbskaping i privat sektor, og redusere byråkrati. De ønsker lave selskapsskatter (gjerne 22% eller lavere) og er sterke motstandere av formuesskatten på arbeidende kapital, da de mener den tapper bedrifter for likviditet og bidrar til kapitalflukt. De vil også ha lavere utbytteskatt og holde inntektsskatter nede. Begge ønsker å redusere offentlig byråkrati og forenkle regelverk, samt å fremme konkurranseutsetting og privatisering. FrP er ofte mer radikale i sine kuttforslag og sin motstand mot offentlig innblanding.

Sentrumspartier: Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF)

Disse partiene deler ofte de borgerlige partienes syn på viktigheten av privat næringsliv, men med en sterkere vekt på spesifikke områder. De støtter lave selskapsskatter, men er åpne for justeringer basert på miljø- eller sosiale effekter. Begge er kritiske til formuesskatt på arbeidende kapital og ønsker lettelser eller utfasing. Venstre er forkjemper for grønne avgifter for å styre næringslivet mot bærekraftige løsninger og vektlegger grønne innovasjoner. KrF har et fokus på lokalt næringsliv og bedrifter som bygger på etiske prinsipper. De ønsker generelt forutsigbare rammer for næringslivet.

Arbeiderpartiet (Ap)

Arbeiderpartiet balanserer næringslivets interesser med velferdsstatens behov og fordelingspolitikk. Deres hovedmål er å sørge for et sterkt næringsliv som bidrar til sysselsetting og finansiering av velferdsstaten, med stor vekt på trepartssamarbeidet. Ap har opprettholdt den generelle selskapsskattesatsen på 22 %, men har innført særskatter for enkelte sektorer (f.eks. havbruk). De forsvarer formuesskatten som et viktig fordelingspolitisk verktøy og har økt satsene og/eller redusert bunnfradrag for større formuer. De har også økt utbytteskatten og toppskattene. Ap er åpen for nødvendige reguleringer for å sikre arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn, og ønsker å styrke offentlig sektor.

Venstresiden: Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt (R)

Disse partiene har en tydelig velferdsstatsprofil og et ønske om økt offentlig styring og omfordeling. De er generelt mer skeptiske til uregulert kapitalisme og store private formuer. De vil gjerne øke selskapsskatten, og er sterke forkjempere for en betydelig høyere formuesskatt og utbytteskatt som sentrale virkemidler for omfordeling. De ønsker sterkere offentlig styring og regulering av næringslivet for å sikre miljømål og sosiale rettigheter. De er sterke motstandere av privatisering og vil styrke offentlig eierskap.

Spesialpartier: Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Industri- og Næringspartiet (INP)

Disse partiene har spesifikke fokusområder som sterkt preger deres næringslivspolitikk.

• Senterpartiet (Sp): Prioriterer å sikre levende distrikter, matproduksjon og desentralisert næringsutvikling. De støtter omfordelende skatter for å sikre inntekter til fellesskapet og unngå store geografiske forskjeller, og har vært med på skatteøkninger for å finansiere distriktsrettede tiltak. Deres fokus er på landbruk, skogbruk, fiske og små- og mellomstore bedrifter i distriktene.
• Miljøpartiet De Grønne (MDG): Deres hovedmål er radikal grønn omstilling, å redusere klimagassutslipp og bevare natur. De vil innføre/øke grønne skatter og avgifter for å styre atferd og finansiere miljøtiltak. De ønsker omfattende reguleringer for å tvinge næringslivet til å bli mer miljøvennlig, og vil fase ut fossile næringer.
• Industri- og Næringspartiet (INP): Fokuserer på å sikre arbeidsplasser i norsk industri, styrke små- og mellomstore bedrifter, og en pragmatisk energipolitikk som sikrer rimelig strøm. De er kritiske til grønn ideologi som hemmer industrien og ønsker betydelig skattelette for næringslivet, spesielt for industrien. De er klare motstandere av formuesskatt og høye utbytteskatter, og ønsker å redusere byråkrati.

Oppsummering av partienes tilnærming

Spekteret av partienes tilnærming til næringslivet og bedriftseiere er bredt:

• Høyre og FrP er de mest entydige forkjemperne for lavt skattenivå, mindre regulering og enklere rammevilkår for private bedrifter, med et sterkt fokus på å tiltrekke seg og beholde kapital i Norge.
• Arbeiderpartiet representerer en balanse, der de anerkjenner næringslivets betydning, men prioriterer velferdsstatens finansiering og arbeidstakerrettigheter. De har vist vilje til å øke skatter på kapital og formue for å omfordele og finansiere offentlige tjenester.
• SV og Rødt er de mest kritiske, og ønsker en mer omfattende offentlig styring og omfordeling via høyere skatter på formue og kapital, noe som utvilsomt vil øke byrden for mange bedriftseiere.
• Sentrumspartiene (Venstre, KrF) ligger i midten, men heller mot de borgerlige partiene når det gjelder formueskatt. Venstre har en sterk «grønn» vri, mens KrF vektlegger etisk næringsutvikling og lokalt næringsliv.
• Spesialpartiene (Sp, MDG, INP) har sterke særinteresser som preger deres næringspolitikk. Sp er distriktenes forsvarer, MDG er klimaets forsvarer, og INP er industriens forsvarer. Dette betyr at de kan være både for og imot næringslivet, avhengig av om næringen passer inn i deres spesifikke agenda.

For bedriftseiere vil valget av regjering og dens sammensetning ha direkte konsekvenser for deres økonomi og rammevilkår.

#Næringsliv #Skatt #Gründerliv #Politikk #NorgeIDag #Rammevilkår #Formueskatt #Investering #LikhetForLoven #SMBnorge #Kapitalflukt #Byråkrati #Velferd #SMB

.