Forståelse av arealmåling i bolig- og næringseiendom: 2025-standard og tidligere standarder

Forståelse av arealmåling i bolig- og næringseiendom:

2025-standard og tidligere standarder

 

Innledning

Nøyaktig arealmåling er avgjørende i eiendomsbransjen for verdsettelse, salg, utleie, beskatning og planlegging. I Norge gjelder NS 3940:2023, som trådte i kraft 1. november 2023 og erstattet tidligere standarder som NS 3940:2012.

Den nye standarden gir en mer detaljert klassifisering av arealer, noe som påvirker hvordan boliger og næringseiendommer blir annonsert, taksert og regulert.

I denne artikkelen gjennomgår vi:

  • Forskjellene mellom NS 3940:2023 og NS 3940:2012
  • Definisjoner av viktige arealbegreper
  • Bruksområder for bolig, næring og tomt
  • Hvordan endringene påvirker eiendomstransaksjoner

Denne informasjonen er nyttig for boligeiere, kjøpere, selgere, investorer og eiendomsutviklere som ønsker en presis forståelse av arealmåling i henhold til dagens standard.

 

Hjemmel for arealstandard

Arealmåling i Norge er regulert av:

  • Norsk Standard NS 3940:2023 – Spesifiserer hvordan arealer beregnes for alle bygg.
  • Plan- og bygningsloven (PBL) – Regulerer krav til tomteutnyttelse og bygninger.
  • Byggteknisk forskrift (TEK17) – Gir krav til minimumsarealer, tilgjengelighet og bruksområder.
  • Avhendingsloven § 2-20 – Pålegger takstmenn å oppgi arealer korrekt i bolighandler.
  • Eiendomsmeglingsforskriften – Krever at arealer oppgis tydelig i boligannonser.
  • Kommunale reguleringsplaner – Fastsetter utnyttelsesgrad for tomter.

Viktige arealdefinisjoner – Gammel vs. Ny Standard

1. BRA – Bruksareal (Usable Area)

Summen av BRA-i (internt bruksareal), BRA-e (eksternt bruksareal) og BRA-b (innglassede balkonger).

Gammel standard (NS 3940:2012):

  • BRA var tidligere delt inn i P-ROM (primærrom) og S-ROM (sekundærrom).
  • P-ROM: Stue, kjøkken, soverom, bad.
  • S-ROM: Boder, tekniske rom, garasjer.

Ny standard (NS 3940:2023):

  • BRA-i (Internt bruksareal): Inkluderer alle rom innvendig i boligen med tilstrekkelig takhøyde, inkludert både oppholdsrom og boder. (Tidligere: P-ROM + noen deler av S-ROM).
  • BRA-e (Eksternt bruksareal): Inkluderer boder, garasjer og andre rom med egen inngang. (Tidligere: Deler av S-ROM som lå eksternt.)
  • BRA-b (Innglassede balkonger): Tidligere inkludert i BRA, nå spesifisert separat.

Bruksmåte/område:

  • Bolig: Brukes for boliganslag, taksering og boligannonser.
  • Næring: Viktig for leiekontrakter og verdifastsetting.
  • Regulering: Kommuner bruker BRA for tomteutnyttelse.

 

2. BTA – Bruttoareal (Gross Floor Area)

Totalt areal innenfor ytterveggene, inkludert bærevegger og sjakter.

Ingen endring fra NS 3940:2012 til NS 3940:2023.

Bruksmåte/område:

  • Bolig: Benyttes i verdivurdering og boligannonser.
  • Næring: Bestemmer bygningens totale areal i leiekontrakter.
  • Tomt: Viktig for tomteutnyttelse og reguleringsformål.

 

3. NTA – Nettoareal (Net Floor Area)

Bruksareal fratrukket arealet som opptas av innvendige vegger og konstruksjonselementer.

Gammel standard (NS 3940:2012):

  • Nettoareal tilsvarte BRA minus veggareal.

Ny standard (NS 3940:2023):

  • Nettoarealet kan nå virke større hvis innvendige boder er inkludert i BRA-i.

Bruksmåte/område:

  • Bolig: Viktig for beboelig areal.
  • Næring: Kritisk for kontorutleie og arealeffektivitet.

 

4. BYA – Bebygd Areal (Built-Up Area)

Bygningens fotavtrykk på bakken, målt som horisontalprojeksjon av alle overbygde deler.

Ingen endring fra NS 3940:2012 til NS 3940:2023.

Bruksmåte/område:

  • Tomt: Viktig for tomteutnyttelse.
  • Regulering: Benyttes ved byggesøknader.

5. TBA – Terrasse- og Balkongareal

Omfatter åpne balkonger, altaner og terrasser.

Gammel standard (NS 3940:2012):

  • Ofte inkludert i BYA eller utelatt fra beregninger.

Ny standard (NS 3940:2023):

  • TBA er nå en egen kategori.

Bruksmåte/område:

  • Bolig: Påvirker verdifastsetting og bruksområder.
  • Næring: Viktig for utforming av fellesarealer.

 

6. MUA – Minste Uteoppholdsareal (Minimum Outdoor Area)

Minimumskrav til uteareal for boliger, skoler og barnehager.

Bruksmåte/område:

  • Bolig: Påkrevd for boligprosjekter.
  • Regulering: Viktig for byplanlegging.

 

7. TU – Tomteutnyttelse (Plot Utilization Ratio)

Forholdet mellom bebygd areal og tomtestørrelse.

Ingen endring fra NS 3940:2012 til NS 3940:2023.

Bruksmåte/område:

  • Tomt: Kritisk for reguleringsplaner.
  • Regulering: Fastsetter hvor tett det kan bygges.

8. GUA – Gulvareal

Summen av alle gulvflater, inkludert områder med lav takhøyde.

Gammel standard (NS 3940:2012):

  • Ikke eksplisitt definert.

Ny standard (NS 3940:2023):

  • GUA er nå spesifisert som egen kategori.

Bruksmåte/område:

  • Bolig og næring: Brukes i arkitektur og arealdisponering.

 

9. ALH – Areal med Lav Himlingshøyde

Areal med lav takhøyde, som loft og kjellere.

Gammel standard (NS 3940:2012):

  • Delvis inkludert i måleverdig areal.

Ny standard (NS 3940:2023):

  • ALH er nå skilt ut som egen kategori.

Bruksmåte/område:

  • Bolig og næring: Påvirker bruksverdi.

 

Praktiske eksempler

1. Beregning av leieareal i kontorbygg

Et næringsbygg med følgende arealdata:

  • BTA: 5 000 m²
  • BRA-i: 4 200 m²
  • NTA: 3 800 m²

Utleier fastsetter leie basert på BRA-i, men justerer prisen etter NTA for å reflektere faktisk brukbart areal.

2. Salg av bolig

En selger annonserer en 120 m² stor leilighet, spesifisert slik:

  • BRA-i: 90 m² (tidligere P-ROM)
  • BRA-e: 10 m² (tidligere ekstern bod i S-ROM)
  • BRA-b: 20 m² (tidligere inkludert i BRA)

 

Konklusjon

Den nye NS 3940:2023 gir mer detaljerte arealdefinisjoner og påvirker hvordan eiendommer presenteres i takster og annonser.

🔗 For mer informasjon, besøk: www.tommysandvin.no

#Eiendom #Arealmåling #Bolig #Næring #NS3940 #Byggstandard #Takst #Regulering #Tomteutnyttelse #Boligkjøp

Stikkord og beskrivelser:

#Arealstandard: Beregning av <strong>BTA, BRA, NTA</strong> og andre arealmål i tråd med <strong>NS 3940:2023.</strong>
#Banklån: Tradisjonell lånefinansiering for eiendomskjøp og utvikling
#Boligprosjekter: Utvikling og investering i boligbygg og leilighetsprosjekter.
#Compliance: Overholdelse av juridiske, skattemessige og regulatoriske krav.
#Crowdfunding: Investering i eiendom via digitale plattformer med flere investorer.
#D.D.Compliance: Sikrer at investeringer og transaksjoner overholder lover og forskrifter.
#Eiendomsforvaltning: Drift, vedlikehold og optimalisering av eiendommer for høyere avkastning.
#Eierskapsstruktur: Optimalisering av selskapsstruktur for effektiv drift og risikominimering.
#Finansiell_D.D.: Økonomisk analyse av investeringer, gjeld, kontantstrøm og risiko.
#Finansiering: Kapitalinnhenting via banker, private investorer og alternative
#Investeringsstrategi: Langsiktig planlegging av eiendomsporteføljer.
#Juridisk_D.D.: Gjennomgang av kontrakter, reguleringsplaner og rettigheter før investering.
#Næringseiendom: Kjøp, salg, utleie og finansiering av næringseiendommer.
#RegulatoriskRisiko: Vurdering av lover og forskrifter som påvirker eiendomsinvesteringer.
#SPVStruktu: Bruk av spesialiserte selskapsstrukturer (Special Purpose Vehicles) for eiendomsinvesteringer.
#StatOgKommune: Offentlige reguleringer, støtteordninger og investeringer i offentlig sektor.
#Teknisk_D.D.: Teknisk due diligence for vurdering av byggkvalitet og vedlikeholdsbehov.

Kategori og Tags

🔗 

Subscribe on LinkedIn:

Follow the newsletter

Read on LinkedIn:


Real Estate, Tax & Infrastructure

Eldre innlegg

Finansiell vurdering og strategi i en eiendomstransaksjon

Finansiell vurdering og strategi i en eiendomstransaksjon

Finansiell vurdering og strategi i en eiendomstransaksjon En grundig finansiell vurdering og strategi er avgjørende for en vellykket eiendomstransaksjon, enten det dreier seg om aksjesalg via et single purpose vehicle (SPV) eller direkte eiendomssalg. Finansielle...

The Philippines’ Public System and Infrastructure Financing

The Philippines’ Public System and Infrastructure Financing

The Philippines' Public System and Infrastructure Financing   The Philippines is a democratic republic with a president who serves as both the head of state and head of government. The executive branch is led by the president, while the legislative branch...

Innleggene

Norges Statsbudsjett 2025:  En Analyse av Arbeiderpartiets Finanspolitikk, Sammenlignet med Høyre, og Fremtidige Visjoner

Norges Statsbudsjett 2025:  En Analyse av Arbeiderpartiets Finanspolitikk, Sammenlignet med Høyre, og Fremtidige Visjoner

Statsbudsjettet er ikke bare en samling tall og tabeller – det er et uttrykk for politisk vilje og samfunnsvisjon. I 2025 legger Arbeiderpartiets regjering frem et budsjett som prioriterer offentlig velferd, økt forsvarsinnsats og en tydelig omfordelende skattepolitikk. Dette står i kontrast til Høyres styringsperiode frem til 2021, som la vekt på skattekutt, effektivisering og større innslag av private aktører i velferdssektoren.

Denne rapporten tar for seg statsbudsjettets hovedprioriteringer, analyserer forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og skisserer hvilke visjoner som nå legges for Norge frem mot 2029. Målet er å forstå mer enn bare tall – men retningen landet velger.

#Statsbudsjettet2025 #Arbeiderpartiet #Høyre #NorskØkonomi #Finanspolitikk #Formuesskatt #Utbytteskatt #Forsvarsbudsjett #Velferdsstat #Skattepolitikk #Nansenprogrammet #UkrainaStøtte #PolitiOgJustis #Helsevesen #Partipolitikk #Skatteendringer #Omfordeling #NorskPolitikk #Samfunnsøkonomi #StatsbudsjettAnalyse #GeminiResearch #TommySandvin #ChatGPTNorway #PolitiskSammenligning

les mer
Skatt på opsjonsordninger: Hva du må vite i 2025

Skatt på opsjonsordninger: Hva du må vite i 2025

Opsjonsordninger gir ansatte, styremedlemmer eller eksterne parter rett til å kjøpe aksjer i et selskap til en forhåndsbestemt pris. Dette brukes som et insentiv for eierskap, lojalitet og verdiskaping. Men hvordan slike opsjoner skattlegges i 2025 varierer betydelig – og har store økonomiske og juridiske konsekvenser.

Denne artikkelen gir deg en komplett oversikt over de viktigste reglene i Norge, fra særordninger for oppstartsselskaper til reglene for investorer og konsulenter.

les mer
Tåler Norge mer skatt i 2026?

Tåler Norge mer skatt i 2026?

Denne artikkelen gir en analyse av hvordan Estland og Polen har optimalisert sin skatte- og næringspolitikk, og trekker frem viktige læringspunkter for Norge. Målet er å bidra til debatten om hvordan Norge kan skape et bedre rammeverk for verdiskaping og økonomisk vekst.

Tags

#Skattepolitikk #Næringsliv #Innovasjon #Digitalisering #Vekst #Estland #Polen #Norge #Økonomi #SMB #Verdiskaping

les mer
Hvorfor det er vanskelig å bygge et bærekraftig selskap i Norge – og hva vi må tørre å si høyt

Hvorfor det er vanskelig å bygge et bærekraftig selskap i Norge – og hva vi må tørre å si høyt

Det er utfordrende å bygge et bærekraftig selskap i Norge i dag, og vi må tørre å snakke åpent om hvorfor. Som selvstendig næringsdrivende, og som en som har opplevd systemet på kroppen, er jeg bekymret for utviklingen. Jeg ser et samfunn der de som skaper verdier – gründere, investorer og bedriftseiere – møter stadig større hindringer, mens politiske beslutninger ofte tas uten reell innsikt i hverdagen vår.
Norge er et velfungerende land, men skillet mellom offentlig og privat sektor blir stadig tydeligere, spesielt når det gjelder rammevilkår. Mens politikere nyter godt av svært gunstige ordninger, opplever vi som ønsker å starte og bygge noe, at insentivene forsvinner.
#Næringsliv #Skatt #Gründerliv #Politikk #NorgeIDag #Rammevilkår #Formueskatt #Investering #LikhetForLoven #SMBnorge #Kapitalflukt #Byråkrati #Velferd #SMB

les mer
Skatt, verdighet og vekst: Et Norge som lønner seg

Skatt, verdighet og vekst: Et Norge som lønner seg

Innledning :
Norge har et av verdens mest avanserte skattesystemer – men samtidig et av de mest tyngende for vanlige folk og småbedrifter. I 2025 er det verken lønnsomt å jobbe mer, investere lokalt eller bygge selskaper fra bunnen av. I denne artikkelen stiller jeg spørsmålet: Hvor ble det av motet til å gjøre skattesystemet rettferdig, vekstfremmende og verdibasert? Jeg foreslår konkrete tiltak for hvordan vi kan gjenreise verdighet, insentiv og balanse – og bruke hele landet som arena for arbeid, velferd og utvikling.

Tagger :
#Skatt #NorskØkonomi #Næringsliv #Skattepolitikk #Småbedrifter #Verdiskaping #PolitiskDebatt #NorskVelferd #FremtidsrettetPolitikk #ArbeidOgVekst #TommySandvin #Magnettog #Skatteendring #Eierskap #TrygghetOgAnsvar #NorgeTrengerMot #Gründere #Selskap #SMB

les mer
Avslutningskunst i forhandlinger og salg

Avslutningskunst i forhandlinger og salg

Innledning:

I en tid hvor mange forbinder salg og forhandling med manipulasjon og press, minner denne artikkelen oss på det viktigste: tillit. Avslutningskunst i forhandlinger og salg handler ikke om knep og teknikker, men om mennesker, relasjoner og varige løsninger. Gjennom refleksjon og erfaring, viser artikkelen hvordan ekte closing skjer når partene forstår hverandre – ikke når noen vinner.

Artikkelen gir innsikt i psykologien bak beslutninger, hvordan man bygger tillit, håndterer ulike forhandlingsnivåer og kulturelle forskjeller, og hvorfor struktur og forberedelser er nøkkelen til gode avtaler. Enten du er gründer, leder eller forhandler på internasjonalt nivå, gir denne teksten verdifulle verktøy for å close avtaler med integritet og langsiktig verdi.

#forhandling #salg #closing #avtalerett #tillit #relasjonsbygging #beslutningspsykologi #forhandlingsteknikk #bærekraftigsalg #ledelse #strategi #samarbeid #businesskultur #BATNA #ZOPA

les mer
Virkeligheten bak å bygge en bedrift du kan leve av

Virkeligheten bak å bygge en bedrift du kan leve av

Å starte en bedrift i Norge i dag handler ikke bare om en god idé – det handler om utholdenhet, realisme og evnen til å overleve lenge nok til å skape noe bærekraftig. I denne artikkelen deler jeg erfaringer fra innsiden av gründerlivet: Hvordan de fleste starter med et behov, ikke en plan. Hvorfor én kunde betyr alt i starten. Og hvordan både prising, produktvalg og skattesystemet kan stå i veien for vekst – eller bane vei for suksess.
Vi ser på vanlige feller, økonomiske sannheter og hvorfor det norske skattesystemet ofte hemmer – snarere enn hjelper – de som skaper arbeidsplasser. Dette er ikke en klage, men et innblikk i realitetene bak overskriftene. For det å skape en virksomhet man kan leve av er ikke en visjon – det er et krevende, men mulig håndverk.

les mer
Når «No Guts, No Glory» møter en politisk virkelighet

Når «No Guts, No Glory» møter en politisk virkelighet

I Norge har vi aldri manglet visjoner. Men nå mangler vi virkelighetsforståelse. Det er lett å klappe for næringslivet fra talerstolen, men ute i feltet – der verdiene skapes – kjenner vi på noe helt annet: politisk avstand, økonomisk uforutsigbarhet og stadig mindre handlingsrom for de som faktisk bygger landet. Denne artikkelen handler ikke om ideologi. Den handler om virkeligheten for de som skaper arbeidsplasser, tar risikoen alene, og jobber uten sikkerhetsnett.
Det handler om oss – de som lever etter et enkelt, men brutalt ærlig prinsipp:
No guts, no glory.

les mer
Faktorer som Bidrar til Livssuksess i en Globalisert Verden

Faktorer som Bidrar til Livssuksess i en Globalisert Verden

Denne artikkelen utforsker hvilke faktorer som påvirker individers evne til å oppnå livssuksess – definert som muligheten til å kjøpe bolig og stifte familie – i en globalisert verden. Den tar for seg betydningen av sosiøkonomisk status, utdanning, kompetanse, global utvikling, sosial kapital og kulturelle forskjeller. Målet er å gi en helhetlig forståelse av hvordan disse elementene samspiller og hvilke politiske grep som kan styrke like muligheter for alle.

les mer
The Talent Equation:  Å Frigjøre Det Globale Problemløsningspotensialet

The Talent Equation:  Å Frigjøre Det Globale Problemløsningspotensialet

Hvordan kan vi som samfunn sikre at neste Ramanujan, Einstein eller Salk ikke forblir ukjent og uutnyttet? Artikkelen The Talent Equation, publisert i Finance & Development av IMF i mars 2025, tar for seg nettopp dette spørsmålet. Forfatterne Ruchir Agarwal og Patrick Gaule belyser en ny og voksende økonomisk disiplin: talentøkonomi. De argumenterer for at det er et presserende globalt behov for systematisk identifisering og utvikling av individer med eksepsjonell problemløsningsevne – ikke bare for individets skyld, men for samfunnets kollektive fremtid.

les mer