Investering i næringseiendom og større boligprosjekter innebærer ikke bare potensielt høy avkastning – det bringer også betydelig kompleksitet og risiko. En profesjonelt gjennomført due diligence-prosess er avgjørende for å sikre bærekraftige investeringer, etterlevelse av lovverk og riktig håndtering av finansielle og tekniske utfordringer.
For ethvert selskap er tilgang til nødvendig finansiering selve livsnerven som muliggjør drift, vekst og innovasjon. Uten tilstrekkelig kapital til rett tid, kan selv de mest lovende virksomheter stå overfor en rekke alvorlige utfordringer som i verste fall kan føre til konkurs. Å forstå de potensielle konsekvensene av manglende finansiering, samt årsakene til at finansiering via crowdfunding eller tradisjonelle banker kan mislykkes, er derfor essensielt for å utvikle en robust finansieringsstrategi og sikre selskapets overlevelse og suksess.
Både crowdfunding-plattformer og tradisjonelle banker følger strenge due diligence-prosesser for å vurdere låntakere, lånegivere og prosjekter som trenger finansiering. Mens bankene er regulert av Finansforetaksloven, Forskrift om risikostyring og internkontroll og Finanstilsynet, er crowdfunding-plattformer underlagt Lov om folkefinansiering (2022), EU-forordning 2020/1503 og EØS-tilpasninger. For å sikre en risikobasert tilnærming bruker både banker og folkefinansieringsplattformer strukturerte rangeringssystemer, basert på risikoklasser, kredittvurderinger og økonomiske nøkkeltall.
Kjøp og salg av næringseiendom i Norge skjer ofte som aksjetransaksjoner. Etter innføringen av fritaksmetoden i 2004, har dette fått betydelige skattemessige konsekvenser. Den sentrale forskjellen ligger i skattebehandlingen ved aksjesalg kontra eiendomssalg, samt hvordan latent skatt og skatterabatt påvirker verdsettelse og kjøpesumsberegning.
Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hovedprinsippene, samt praktiske og skattemessige implikasjoner ved estimering og fastsettelse av kjøpesum ved aksjekjøp i eiendomsselskaper.
In real estate transactions, particularly within commercial real estate and property development, legal mechanisms are often required to provide flexibility while securing the interests of both parties. To balance risks and opportunities, instruments such as the blank deed, general power of attorney, and security obligation are frequently used.
These tools can optimize financing, reduce document fees, and ensure control over the property while awaiting registration. However, they also come with legal risks that must be managed through careful planning. This article provides an overview of how these instruments function, the laws governing them, and their advantages and disadvantages.
Næringseiendom er en attraktiv investeringsklasse i Norge, både for private investorer, selskaper og institusjonelle aktører. En stabil økonomi, et velfungerende eiendomsmarked og et solid juridisk rammeverk gjør det til et forutsigbart marked.
Men å investere i næringseiendom krever mer enn å vurdere omsetningsverdi, matrikkelinformasjon og teknisk standard. Investorer må ha en grundig forståelse av økonomiske faktorer, juridiske forpliktelser, reguleringsplaner og skattemessige konsekvenser for å ta informerte beslutninger og unngå kostbare feil.
I eiendomstransaksjoner, særlig innen næringseiendom og eiendomsutvikling, er det ofte behov for juridiske mekanismer som gir fleksibilitet samtidig som de sikrer partenes interesser. For å balansere risiko og muligheter benyttes ofte instrumenter som blankoskjøte, generalfullmakt og sikringsobligasjon.
Disse verktøyene kan bidra til å optimalisere finansiering, redusere dokumentavgifter og sikre kontroll over eiendommen i påvente av tinglysning. Samtidig innebærer de juridiske risikoer som må håndteres med grundig planlegging. Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan disse instrumentene fungerer, hvilke lover som regulerer dem, samt fordeler og ulemper ved bruk.
Nøyaktig arealmåling er avgjørende i eiendomsbransjen for verdsettelse, salg, utleie, beskatning og planlegging. I Norge gjelder NS 3940:2023, som trådte i kraft 1. november 2023 og erstattet tidligere standarder som NS 3940:2012.
Den nye standarden gir en mer detaljert klassifisering av arealer, noe som påvirker hvordan boliger og næringseiendommer blir annonsert, taksert og regulert.